|
Planting
Den eneste virkelig humanistiske kunsten vi da står tilbake med, er helt skjult for våre øyne. 18. juni 2009 laget Kurt Johannessen en svært interessant performance, en vandring fra sentrum ut til Bjergsted, hvor 24 mennesker plantet like mange bronsestøpte eikenøtter i bakken, under det som senere ble konserthusets scene. En enkel, symbolsk handling foretatt av vanlige mennesker, men ledet av en kunstner. Plantingen av frø, grunnleggende for alt liv; et symbolsk fundament for all den musikken som vil skapes på denne scenen.
Her er et interessant berøringspunkt med Walter da Marias «Loddrett kilometer», en boring av et hull og en plassering av metallstenger i en ubrutt rekke én km. ned i bakken i Kassel, 1977. Du kan ikke se det, men hver gang jeg er i Kassel går jeg alltid over plassen som skjuler dette kunstverket, med et lurt smil. Og hver gang jeg går på konsert i Bjergsted, med oppmerksomheten rettet mot scenen som skjuler dette kunstverket, vil jeg sitte der med et lurt smil og tenke på Johannessens nøtter. Performancen hans er forvandlet til et flott stykke konseptkunst, og jeg vil tenke at arkeologene en gang i framtiden kanskje vil grave nøttene fram igjen. At de vil avdekke det som for oss er skjult, men som likevel eksisterer. I tankene våre, i en forestillingsverden større enn konserthusets fysiske rammer.
Målt både opp mot konserthusets arkitektur og mot det kunstutvalget selv har lagt som et fundament for den kunsten som er valgt ut, blir konklusjonen at, bortsett fra Johannessens bidrag, så holder ikke denne utsmykkingen mål.
Trond Borgen
les heile kritikken
|