Fotballfaglig forskningsfellesskapKurt Johannessen
Skansemyren ballklubb 1992-2014
performance, Bergen Kunstmuseum/
«Fotball med meir»
utstilling, Galleri Gathe
I forestillingen Skansemyren ballklubb 1992-2014 viser Kurt Johannessen
oss en ny side ved seg selv. Selv om det er et tema han har vært
innom tidligere, så har det ikke vært like klart hvilken sentral
rolle fotballen spiller i livet hans. Dermed fremstår dette todelte
fotballprosjektet som presentasjonen av et dobbeltliv; der vi fra før
kjenner performancekunstneren Kurt Johannessen, blir vi nå introdusert
for midtstopperen (personlig styrke: taklingssterk). På Bergen Kunstmuseum
var også to andre «skansemyrarar» med, og det er først
og fremst fellesskapet dem imellom som gir forestillingen dybde. Selv
om stilen er umiskjennelig Johannessensk merkes det at prosjektet har
vært en kollektiv affære, og man får inntrykk av at
prosessen har vært viktigere enn sluttproduktet. I dette lagspillet
ligger også forestillingens største styrke.
De smånaivistiske og detaljrike betraktningene er Johannessens kjennemerke,
men i denne forestillingen tas de i bruk på en mer utagerende humoristisk
måte enn før. Det er mer pludring enn undring, og dette er
noe forestillingen tjener på. Til tider er den nesten revyaktig
i all sin nonsens, som for eksempel i beskrivelsen av «den mentale
kattemodellen» – et mildt sagt ufullstendig resonnement knyttet
til kattens evne til alltid å lande på bena og hvordan denne
evnen skal kunne overføres til SBKs spillere gjennom studier av
kattens hjerneaktivitet i falløyeblikket. Samtidig er det et gjennomgangsmotiv
hvordan den minste ubetydelighet kan ha sammenheng med de mest omfattende
og alvorlige hendelser. Dermed er det for eksempel naturlig at SBKs treningsopplegg
gjennomgår et teoretisk og praktisk paradigmeskifte etter at fire
av klubbens spillere på én og samme dag har hatt uforklarlige
opplevelser knyttet til sjokolade som flyr gjennom lufta. «Fotballen
er i kontakt med alt, og alt er i kontakt med fotballen, heile tida og
samstundes.»
Performanceforedragets format problematiserer begrepsparet «form
og innhold» på en interessant måte; under forestillingen
opplevde jeg det som tilnærmet rent innhold, det hele var så
spekket med informasjon at jeg knapt rakk å tenke noe særlig
på presentasjonsformen, men i ettertid er jeg imidlertid ute av
stand til å gjengi noe særlig av dette innholdet. Det som
sitter igjen er den upretensiøse stilen og den sympatiske tonen.
Derfor er det naturlig at noe går tapt i overgangen til utstillingsformatet
hvor Johannessen viser fotografier, tegninger og gjenstander knyttet til
historien om SBK. Der foredraget loset publikum gjennom en regissert fortelling,
gir utstillingen oss muligheten til å utforske narrative bruddstykker
på egen hånd, men innholdet er kanskje ikke sterkt nok til
å presenteres på denne måten. Som supplement fungerer
utstillingen godt, men på egen hånd fremstår den som
litt ustrukturert. Det er et godt grep at et opptak av forestillingen
også vises i galleriet, men på den annen side er tv-skjermer
i galleri alltid vanskelig, og det spørs om folk faktisk blir stående.
Helhetsinntrykket fra både performance og utstilling er at Johannessen
har ønsket å fortelle historien om Skansemyren ballklubb
mer enn å gjøre nyskapende arbeid på kunstfeltet. Og
nettopp derfor lykkes han i å presentere noe som føles uvanlig
friskt. Det er dessuten fristende å se disse arbeidene som motstykker
til Lars Vilks utspill om kunstneren som kynisk nettverksbygger i boka
Hur man bli samtidskonstnär på tre dagar. Kurt Johannessen
viser verdien av nettverk også utenfor institusjonen og at en grå
grusmatte kan by på like interessante erfaringer som den hvite kuben.
Under foredraget ble de tre deltagerne presentert som fotballspillere
primært, og lege, lærer og billedkunstner sekundært.
Det sosiale fellesskapet som finnes i en 7. divisjons fotballklubb fremstår
som et ideal også kunsten kan streve mot.
Erlend Hammer
Trash og fotball
KURT JOHANNESSEN, FOTBALL MED MEIR, GALLERI GATHE
30. OKTOBER – 20. NOVEMBER
I sterk kontrast til det vi finner på Galleri s.e er Kurt Johannessens utstilling på Galleri Gathe preget av å være lun, humoristisk og nærmest folkelig tilgjengelig. I Fotball med meir møter vi Johannessen og andre spillere fra Skansemyren Ballklubb, og deres forskningsbaserte fotballeksperimenter og alternative treningsstrategier. Sentralt er blant annet bruk av hesteplaster, nærkontakt med grus, og en rekke sjokoladebaserte produkter, som på mystisk vis får relevans for fotballspillet.
Utstillingen forteller om disse fotballrelaterte historiene gjennom tegninger, fotografier og objekter. Heldigvis har vi også muligheten til å se Johannessens performance fra Bergen Kunstmuseum på video, hvor sammenhengen mellom de utstilte objektene og Skansemyren Ballklubb blir utdypet i en svært morsom foredragsform.
Det er interessant å legge merke til at foredraget ser ut til å være den nye formen til Johannessen. I tillegg til dette prosjektets fokusering på fotball, har jeg hørt han holde performanceforedrag om temaet ”Framtid utan ingenting ein utopia”, under Forskningsdagene i Bergen tidligere i høst. Johannessen leker i disse prosjektene med foredragsformatet, helt ned til de tekniske detaljene, som bruk av ekstremt mange transparenter på overheadprojektoren, og i Fotball med meir med det vi kanskje kunne kalle powerpointpresentasjonens estetikk og fortellerform.
Steinar Sekkingstad
Kunsstkritikk 07.11.2005.
lukk
vindu
|