Billedkunst nr. 7 / 2005


Fotballfaglig forskningsfellesskapKurt Johannessen
Skansemyren ballklubb 1992-2014
performance, Bergen Kunstmuseum/
«Fotball med meir»
utstilling, Galleri Gathe


I forestillingen Skansemyren ballklubb 1992-2014 viser Kurt Johannessen oss en ny side ved seg selv. Selv om det er et tema han har vært innom tidligere, så har det ikke vært like klart hvilken sentral rolle fotballen spiller i livet hans. Dermed fremstår dette todelte fotballprosjektet som presentasjonen av et dobbeltliv; der vi fra før kjenner performancekunstneren Kurt Johannessen, blir vi nå introdusert for midtstopperen (personlig styrke: taklingssterk). På Bergen Kunstmuseum var også to andre «skansemyrarar» med, og det er først og fremst fellesskapet dem imellom som gir forestillingen dybde. Selv om stilen er umiskjennelig Johannessensk merkes det at prosjektet har vært en kollektiv affære, og man får inntrykk av at prosessen har vært viktigere enn sluttproduktet. I dette lagspillet ligger også forestillingens største styrke.
De smånaivistiske og detaljrike betraktningene er Johannessens kjennemerke, men i denne forestillingen tas de i bruk på en mer utagerende humoristisk måte enn før. Det er mer pludring enn undring, og dette er noe forestillingen tjener på. Til tider er den nesten revyaktig i all sin nonsens, som for eksempel i beskrivelsen av «den mentale kattemodellen» – et mildt sagt ufullstendig resonnement knyttet til kattens evne til alltid å lande på bena og hvordan denne evnen skal kunne overføres til SBKs spillere gjennom studier av kattens hjerneaktivitet i falløyeblikket. Samtidig er det et gjennomgangsmotiv hvordan den minste ubetydelighet kan ha sammenheng med de mest omfattende og alvorlige hendelser. Dermed er det for eksempel naturlig at SBKs treningsopplegg gjennomgår et teoretisk og praktisk paradigmeskifte etter at fire av klubbens spillere på én og samme dag har hatt uforklarlige opplevelser knyttet til sjokolade som flyr gjennom lufta. «Fotballen er i kontakt med alt, og alt er i kontakt med fotballen, heile tida og samstundes.»
Performanceforedragets format problematiserer begrepsparet «form og innhold» på en interessant måte; under forestillingen opplevde jeg det som tilnærmet rent innhold, det hele var så spekket med informasjon at jeg knapt rakk å tenke noe særlig på presentasjonsformen, men i ettertid er jeg imidlertid ute av stand til å gjengi noe særlig av dette innholdet. Det som sitter igjen er den upretensiøse stilen og den sympatiske tonen.
Derfor er det naturlig at noe går tapt i overgangen til utstillingsformatet hvor Johannessen viser fotografier, tegninger og gjenstander knyttet til historien om SBK. Der foredraget loset publikum gjennom en regissert fortelling, gir utstillingen oss muligheten til å utforske narrative bruddstykker på egen hånd, men innholdet er kanskje ikke sterkt nok til å presenteres på denne måten. Som supplement fungerer utstillingen godt, men på egen hånd fremstår den som litt ustrukturert. Det er et godt grep at et opptak av forestillingen også vises i galleriet, men på den annen side er tv-skjermer i galleri alltid vanskelig, og det spørs om folk faktisk blir stående.
Helhetsinntrykket fra både performance og utstilling er at Johannessen har ønsket å fortelle historien om Skansemyren ballklubb mer enn å gjøre nyskapende arbeid på kunstfeltet. Og nettopp derfor lykkes han i å presentere noe som føles uvanlig friskt. Det er dessuten fristende å se disse arbeidene som motstykker til Lars Vilks utspill om kunstneren som kynisk nettverksbygger i boka Hur man bli samtidskonstnär på tre dagar. Kurt Johannessen viser verdien av nettverk også utenfor institusjonen og at en grå grusmatte kan by på like interessante erfaringer som den hvite kuben. Under foredraget ble de tre deltagerne presentert som fotballspillere primært, og lege, lærer og billedkunstner sekundært. Det sosiale fellesskapet som finnes i en 7. divisjons fotballklubb fremstår som et ideal også kunsten kan streve mot.
Erlend Hammer

 

Trash og fotball

KURT JOHANNESSEN, FOTBALL MED MEIR, GALLERI GATHE
30. OKTOBER – 20. NOVEMBER
I sterk kontrast til det vi finner på Galleri s.e er Kurt Johannessens utstilling på Galleri Gathe preget av å være lun, humoristisk og nærmest folkelig tilgjengelig. I Fotball med meir møter vi Johannessen og andre spillere fra Skansemyren Ballklubb, og deres forskningsbaserte fotballeksperimenter og alternative treningsstrategier. Sentralt er blant annet bruk av hesteplaster, nærkontakt med grus, og en rekke sjokoladebaserte produkter, som på mystisk vis får relevans for fotballspillet.

Utstillingen forteller om disse fotballrelaterte historiene gjennom tegninger, fotografier og objekter. Heldigvis har vi også muligheten til å se Johannessens performance fra Bergen Kunstmuseum på video, hvor sammenhengen mellom de utstilte objektene og Skansemyren Ballklubb blir utdypet i en svært morsom foredragsform.

Det er interessant å legge merke til at foredraget ser ut til å være den nye formen til Johannessen. I tillegg til dette prosjektets fokusering på fotball, har jeg hørt han holde performanceforedrag om temaet ”Framtid utan ingenting ein utopia”, under Forskningsdagene i Bergen tidligere i høst. Johannessen leker i disse prosjektene med foredragsformatet, helt ned til de tekniske detaljene, som bruk av ekstremt mange transparenter på overheadprojektoren, og i Fotball med meir med det vi kanskje kunne kalle powerpointpresentasjonens estetikk og fortellerform.

Steinar Sekkingstad
Kunsstkritikk 07.11.2005.



lukk vindu