Kurt Johannessen
Imaginære elefantar

Kurt Johannessen har i mange år hatt en betydelig posisjon, i norsk og internasjonal kunstverden. I 20 år har han arbeidet med performance, installasjoner og artist´s books, i et kontinuerlig prosjekt. Han betegner seg selv som poetisk minimalist. Slektskapet til den surrealistisk- dadaistiske tradisjonen er imidlertid også klart tilstede i hans kunst. Det absurde og uforutsigbare i kombinasjon med begrensede og stillferdige virkemidler, gir Kurt Johannessens arbeider en spesiell poetisk og visuell kvalitet. De ofte tilsynelatende irrasjonelle sammenstillinger av hendelser og objekter gjør hans arbeider mangetydige. De stiller krav til meddiktning fra betrakterens side.

Konsentrasjon og nærvær er fundamentene både i Kurt Johannessens performance og i hans øvrige arbeider. Å være absorbert i sin egen verden og handle som om det ikke var publikum tilstede er en forutsetning for hans form for nærvær. Det er paradoksalt nok dette fundamentale som også griper publikum. Vi trekkes inn i en felles konsentrasjon om det som ikke skjer, i en slags mellomrommenes og forventningens poesi. For Johannessens arbeider karakteriseres av få og lavmælte virkemidler.

Flere av Kurt Johannessens prosjekter har vært inspirert av naturvitenskapene. Dette forhindrer ikke at et annet inspirasjonsområde er fotball. Utgangspunktet for et kunstverk kan like gjerne være lydopptak av sovende barn som i installasjonen Søvn (1998), som projeksjoner av stjerner basert på videoopptak av astronomiske observasjoner. Stjernebildene projiseres på 178 millioner år gammel sand fra bunnen av Nordsjøen, valmuefrø og elefantører i installasjonen Projeksjonar fra 2002. På et forunderlig vis forenes det uendelige og uoverskuelige, med det aller minste, både i tid og rom.

jeg tror det er mange sammenhenger i virkeligheten som vi ikke får med oss, verken i vitenskapens verden eller i dagliglivet. Vårt sanseapparat har en fantastisk evne til å oppfatte en kompleksitet av følelser, men det er likevel mange ting man går glipp av. Vi sier jo gjerne at vi tror det ikke før vi får se det, men egentlig er det omvendt vi ser det ikke før vi tror det.

Hvor kom elefantene inn?
Kurt Johannessen begynte å arbeide med elefanter i 2001, da han var med på å utforme og deltok på den offisielle åpningen av festspillene i Bergen. Som han selv sier, det kjentes skummelt ut så det var godt å få hjelp av elefantar. Da laget han også boken "OG" med elefanttekster. Elefanten lever i kompliserte hierarkiske samfunn med egne kommunikasjonsformer. De hører lavfrekvente lyder vi mennesker ikke kan høre og viser følelser. Elefantens hukommelse er et velkjent fenomen. Derfor passer det å tegne elefanter etter egen hukommelse. Gjennom å lukke øynene når han tegner, stenge for synssansen, og konsentrerer han seg om å sanse på andre måter. For noen av tegningene er konsentrasjonen rettet mot elefanten slik den ser ut, eller mot detaljer og spesielle trekk. I andre er tilnærmingen mer abstrakt.

De 600 tegningene i installasjonen Imaginære elefantarer utgjør en dokumentasjon av en prosess. En prosess hvor Kurt Johannessen igjen og igjen vender tilbake til en meditativ posisjon, i forhold til betydningen og essensen av elefant, og i forhold til begrepets assosiasjonsmessige implikasjoner. Gjennom å ta tegnemediet i bruk, utforskes også den stofflige og taktile opplevelsen av - elefant.

Aud Ganberg