Om 2013
PUST
BREATH
Gjennom transparens viser ein seg til det omkring ein, og det omkring ein kan sjå ein.
Gjennom transparens kan ein ta inn noko frå det omkring ein, og det omkring ein kan ta ut noko frå ein.
Dette kallar me for pust.
Through transparency, one reveals one to that which surrounds one, and that which surrounds one can see one. Through transparency, one can receive something from that which surrounds one,
and that which surrounds one can take out something from one.
This we call breath.
DET INNARSTE
THE INNERMOST
Det er berre ein ting i det innarste, og det er det innarste. Det innarste er midt i ein.
Det innarste strekker seg utover i alle retningar i ein til det yttarste i ein,
ut i det omkring ein og vidare ut i det bortanfor ein.
There is only one thing inside the innermost, and that is the innermost itself.
The innermost is in the middle of one. The innermost stretches out in all directions inside one,
to the outermost of one, to that which surrounds one, and further out to that which is beyond one.
DIREKTEOVERLEVERING
DIRECT TRANSFERENCE
Det i ein som rører ved det innarste, får noko frå det innarste.
Denne overleveringa kallar me for direkteoverleveringa.
That within one which touches the innermost receives something from the innermost.
This activity we call direct transference.
LANGSAM MØTING
SLOW MEETING
Når det innover og det utover er i same området, passerer dei einannan.
Det kallar me for møting. Når berre litt attkjenning er til stades under møting,
må det innover og det utover sakke farten for å finna ut av kvarandre.
Denne forma for møting kallar me for langsam møting.
When the inward and the outward are in the same area, they pass each other.
This we call meeting. When only a little recognition happens during a meeting,
the inward and the outward slow down in order to find out more about each other.
This type of meeting we call slow meeting.
DET INNARSTE OG ATTKJENNANDE MØTING
THE INNERMOST AND MEETINGS OF RECOGNITION
Når det innover blir møtt med attkjennande møting, kan det innover gå heilt inn til det innarste i ein.
Det er ikkje uvanleg. Det innover er då kjent for det innarste.
Det innarste blir ikkje endra ved attkjennande møting.
When the inward experiences a meeting of recognition, the inward can reach the innermost in one.
This is not unusual. The inward is then known to the innermost.
The innermost is not changed through a meeting of recognition.
ATTKJENNANDE MØTING OG SNIGLEHOLTEORIEN
MEETINGS OF RECOGNITION AND THE SNAIL HOLE THEORY
Det at det utover kjenner att noko det ikkje har møtt før, høyrest ut som ei sjølvmotseiing. Likevel, det skjer heile tida.
Det er mange teoriar om fenomenet. Snigleholteorien er kanskje den mest sannsynlege.
Snigleholteorien går ut på at det innover har kome inn i ein på eit tidlegare tidspunkt.
Det har hatt sitt utspring i den same ein annan ein som no sender ut det utover mot ein.
Ein har allereie fått det innover via eit sniglehol. Det vil seia at det har fyrst gått til endå ein annan ein,
og så vidare til ein tredje annan ein som er i det bortanfor ein og ein annan ein.
I det bortanfor ein og ein annan ein kan det ha gått til eit utal av einar, men til slutt har det gått til ein i det omkring ein.
Og frå denne ein har det gått inn i ein. Om det er slik, har ein møtt det innover på eit tidlegare tidspunkt.
Det i ein som kan gjera greie for det, veit ikkje det, men noko i ein veit det.
The idea that the outward recognizes something it has never met before sounds paradoxical, but it happens all the time.
Many theories try to account for this phenomenon. The snail hole theory is perhaps the most probable.
It puts forward the idea that the inward has entered one through a snail hole at an earlier point in time.
Its origin is in the same one that is now sending out that which moves towards one. One must have already received,
through a snail hole, that which now moves towards one. In other words, it must have first entered into yet another one,
and then a further one, which is beyond one and another one. In that which is beyond one and another one,
it may have entered into a series of ones, but finally it has entered into one in that which surrounds one.
And from that one, it has entered into one. If this theory is correct, one has met the inward at an earlier point in time.
That which is within one, which would be able to account for the recognition, is unaware of it, but something in one does know it.
ATTKJENNANDE MØTING OG DÅ DET BERRE VAR EIN EIN
MEETINGS OF RECOGNITION AND THE TIME WHEN THERE WAS ONLY ONE ONE
Ein annan teori går ut på at det ein gong langt tilbake i tid berre var éin ein.
Dersom det var éin einaste ein, vil det utover i den einen bli det innover i alle einar som kjem seinare.
Dei vil få noko frå den fyrste einen. Dette noko kan ein ikkje no gjera greie for,
men det kan forklåra det at ein kjenner att noko ein ikkje har møtt før.
Another theory entertains the idea that long ago there was only one one.
If this is so, that which moved outward in the first one would be the movement inward in all later ones.
They would receive something from the very first one. It is impossible to say exactly what this something is,
but the theory can account for why one recognizes something it has never before met.
DET UTOVER OG DET INNOVER
THE OUTWARD AND THE INWARD
Det utover er ei rørsle som går frå det innarste i ein til det yttarste i alt.
Det innover er ei rørsle som går frå det yttarste i alt til det innarste i ein.
The outward is a movement going from the innermost in one to the outermost in everything.
The inward is a movement going from the outermost in everything to the innermost in one.
POTENSIAL OG ENERGI
POTENTIAL AND ENERGY
Energi legg seg rundt potensialet og potensialet veks.
I den andre tida kan mange komplekse energiar leggja seg rundt potensialet og potensialet kan veksa seg stort.
Potensialet kan veksa seg stort. Potensialet kan veksa seg større enn stort.
Energy encircles the potential and the potential grows.
In the second time, many complex energies can situate themselves the potential and the potential can grow very large.
The potential can grow large. The potential can grow larger than large.
Om 2016
PUST OG EIN OG EIN ANNAN EIN
BREATH AND ONE AND ANOTHER ONE
Gjennom transparens viser ein seg til ein annan ein, og ein annan ein kan sjå ein. Gjennom transparens kan ein ta inn noko frå ein annan ein, og ein annan ein kan ta ut noko frå ein. Noko i ein går inn i ein annan ein og blir ein del av ein annan ein. Noko frå ein annan ein går inn i ein og blir ein del av ein. Dette kallar me for pust.
Through transparency, one reveals one to another one, and another one can see one. Through transparency, one can receive something from another one, and another one can take out something from one. Something in one goes into another one and becomes part of the other one. Something from another one goes into one and becomes part of one. This we call breath.
EIN I NOTIDA
ONE IN THE PRESENT
Notida er rundt ein. Ein er inni notida.
Ein er i notida. Notida er i ein.
Ein er i.
The present surrounds one. One is inside the present.
One is in the present. The present is in one.
One is in.
SAMS NOTID
THE SHARED PRESENT
Når ein og ein annan ein rører ved einannan, vil einane sine notider òg røra ved einannan.
Notidene vil då overlappa. Overlapping fører til at ein og ein annan ein går inn i den same tida.
Me seier at dei er i sams notid.
When one and one other one touch one another, each ones’ present will also touch one another.
The presents will then overlap. Overlapping results in one and one other one entering into the same time.
We say they are in the same present.
ROMMET OG RETNINGANE
THE SPACE AND THE DIRECTIONS
Det fyrste potensialet er rommet. Rommet inneheld nesten uendeleg mange retningar.
Det fyrste potensialet inneheld nesten uendeleg mange retningar. Det fyrste potensialet er alle retningane.
Det fyrste potensialet har retningane til alle dei andre potensiala i seg.
Det har retningane til alle potensiala som til kvar tid er i rommet,
og retningane til alle potensiala som enno ikkje er i rommet.
The first potential is the space. The space contains almost infinitely many directions.
The first potential contains almost infinitely many directions.
The first potential is all the directions. The first potential has the directions of all the other potentials.
It has the directions of all the potentials that are in the space at whatever time,
and the directions of all the potentials that are not yet in the space.
DET OPNE ROMMET
THE OPEN SPACE
Når det er transparent tyngd i rommet,
er rommet fylt med transparente einar – einar som er transparente i fleire samanhengande notider.
Me kallar eit slikt rom for det opne rommet. Einhinna si fyrste oppgåve er å skilja ein frå det omkring ein.
Når ein er i det opne rommet i fleire samanhengande notider, endar einhinna si fyrste oppgåve.
When there is transparent weight in the space,
the space if filled with transparent ones – ones that are transparent in several consecutive presents.
We call this kind of space an open space. The first task of one’s membrane is to separate one from that which surrounds one. When one is in the open space in several consecutive presents, the first task of one’s membrane ends.
DET Å VITJA
VISITING
Alle einar som kom inn i tida etter den fyrste notida, har ein avgrensa eksistens i tida.
Dei kjem inn i tida i ulike fortidige eller framtidige notider. Dei forlét tida i ulike fortidige eller framtidige notider.
Med andre ord vitjar dei tida. Alle einar vitjar tida. Alle einar er i det å vitja. Alle einar er i det vitjande.
Alle einar i tida er i det vitjande. Det vitjande er alle einar sin tilstand.
Det vitjande er alle einar sin tilstand i alle notider.
All ones who enter into time after the first present have a limited existence in time.
They come into the time in different past or future presents. They leave the time in different past or future presents.
In other words, they visit the time. All ones visit the time. All ones are in visiting. All ones are in the visiting.
All ones in the time are in the visiting. The visiting is all ones’ state of being.
The visiting is all ones’ state of being in all presents.
DET Å IA
BEING IN
Dei fleste einane har ei form for forståing av posisjonen dei er i.
Dei er i tida. Dei er i altet. Dei er i.
Det å ha ei form for forståing av at ein er i tida i altet, kallar me for det å ia.
Most ones have a form of understanding the position they are in.
They are in the time. They are in the everything.
They are in. To have a form of understanding that one is in the time in the everything
– this we call ‘being in’.
EINS
ONING
Når to eller fleire altpartiklar bestemmer seg for å vera i sams notid i mange samanhengjande notider,
seier me at altpartiklane blir ein. Det å vera saman vart fort veldig populært blant altpartiklane.
Uhorveleg mange altpartiklar vart saman og var saman i mange notider.
When two or more everything particles decide to be together in the present in many consecutive presents,
we say that the everything particles become one. Being together soon became very popular amongst the everything particles. Amazingly many everything particles got together and were together in many presents.
DET Å KONSTRUERA
CONSTRUCTING
Komplekse einar konstruerer fyrst og fremst fordi komplekse einar kan konstruera.
Komplekse einar observerer og konstruerer. Konstruksjonane plasserer dei komplekse einane i ei ny hinne.
Denne hinna ligg like utanfor einhinna. Hinna der konstruksjonane er, kallar me for konstruksjonshinna.
Konstruksjonane er ikkje røynda. Konstruksjonane er i røynda berre som konstruksjonar.
Complex ones make constructions primarily because they can.
Complex ones observe and make constructions. The constructions are put in a new membrane.
This membrane lies just outside the one-membrane.
The membrane where the constructions are found is called the membrane of the present.
The constructions are not real. The constructions are in the reality only as constructions.
RØYNDA
THE REALITY
Røynda har ikkje nokon trong til å bli forstått.
Røynda er veldig avslappa overfor konstruksjonane og konstruksjonshinna.
Om konstruksjonane har nokon relevans for røynda, er likegyldig for røynda.
Røynda vil berre vera. Røynda berre er. Røynda er.
Notida er. Det å ia er. Det å vitja er. Det er røynda.
The reality has no need to be understood.
The reality has a very relaxed attitude about the constructions and the construction membrane.
Whether or not the constructions have any relevance for the reality is of no interest to the reality.
The reality just wants to be. The reality just is.
Thereality is. The present is. Being in is. Visiting is. That is the reality.
Photo: Kurt Johannessen